3D postkort, bokmerker, linjaler

Uranidernes katekisme

Hermann Oberth

Kapittel 10

[...] Det som angår oss her, kan oppsummeres i følgende syv setninger:

1. Sjelen overlever sin nåværende kropp og er etter alt å dømme udødelig.

2. Det er egentlig sjelen og ikke kroppen som øves, og øvelsen fortsetter etter døden, slik at vi i et senere liv lettere lærer det vi allerede har kunnet.

3. Verdens utvikling streber fra kaos til kosmos, fra det uorganiske til det organiske, fra kampen mellom alle mot alle til meningsfullt samarbeid mellom alle.

4. Denne utviklingen styres av en forsyn, og denne forsyn trenger sjeler som er trent i å påvirke materien og som ønsker en harmonisk verden. Hvordan vi skal forestille oss forsyn, som enkeltpersoner, som et arbeidsfellesskap av guddommelige vesener eller på annen måte, ble ikke klart sagt. – Kanskje er dette også et av de begrepene som ifølge kapittel 2 overstiger vår hjernes fatteevne.

5. Forsynet er ikke fullstendig allmektig. Det kan riktignok nå ethvert mål det ønsker å nå og gå enhver vei det ønsker å gå. MEN det KAN IKKE nå ethvert mål på enhver måte.

6. For videreutvikling benytter forsynet seg av SJELENS ØVELSE. De sosiale driftene til skapningene generelt og den jordiske menneskeheten spesielt må styrkes gjennom ØVELSE.

7. Forsynet griper inn i løpet av vår historie hver gang hendelsene tar en retning som kan fjerne jorden fra sitt formål som forbedrings- og øvelsesplanet.

Tekst: Hermann Oberth. Katekismus der Uraniden. Haben unsere Religionen eine Zukunft. 1966 (tysk utgave)